Joar Eide og Thomas Rønning er til daglig lærere ved Val videregående skole, samtidig som de tar Praktisk-pedagogisk utdanning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på deltid. Gjennom utdanningen fikk de nylig muligheten til å delta i et spennende prosjekt i Tanzania.
I samarbeid med NMBU dro de til Tanzania som en del av sitt pedagogiske program, og tilbrakte fem uker med å undervise og lære lokale elever og bønder om bærekraftig fiskedamsteknologi og matskogprosjekter.
Et lærerikt eventyr
– Vi kom ikke til et ferdig og skreddersydd opplegg. Vi måtte selv ta initiativ til hva vi ønsket å bidra med, og vårt fokus ble å lære både elever og lokale innbyggere å bygge små fiskedammer de kunne bruke til matproduksjon. Målet var at de etter hvert skulle kunne produsere tilapia (afrikansk ferskvannsfisk, red. anm.) for både matauk og salg, forklarer Eide.
Et annet prosjekt inkluderte et matskoginitiativ, hvor de lærte om en spesiell måte å plante trær og busker på for å berike jordsmonnet. Det var også fokus på å dekke til jorda for å holde på fuktigheten. Dammene ble plassert strategisk i nærheten av disse matskogene, slik at overskuddsvann fra dammene kunne brukes til å vanne matskogen
– Dette ga lokalbefolkningen tilgang til flere matkilder, og elevene kunne se hvordan det hele henger sammen, forklarer Rønning.
Undervisning og kulturutveksling
Gjennom prosjektet fikk de muligheten til å undervise rundt 150 elever, fordelt over fem uker. Selv om de startet uten spesiell kompetanse på området, leste de seg opp, besøkte profesjonelle anlegg og lærte gjennom praktisk erfaring.
Undervisningen var tredelt; først en presentasjon med bilder og teori, så besøk til en etablert dam i nærheten, før man til slutt bygget en fiskedam selv. Joar og Thomas syntes var interessant å se hvordan elevene reagerte på undervisningen, i forhold til undervisningen de var vant med i det daglige, som gikk ut på å skrive av det læreren skrev på tavla og gjengi dette muntlig.
– Hovedmålet var å gi lokalbefolkningen ferdigheter som kunne brukes til både selvforsyning og kommersiell produksjon. Elevene lærte om fiskedammer på skolen og tok deretter kunnskapen med hjem til foreldrene sine, noe som skapte en effekt langt utover klasserommet, sier Eide.
En verdifull erfaring
Til tross for noen utfordringer, spesielt med uvant kosthold og mattradisjoner, sitter Eide og Rønning igjen med et minne for livet.
– Totalt sett var det en fantastisk opplevelse, sier Eide.
I tillegg til å undervise, fikk Eide og Rønning muligheten til å gi tilbake til lokalsamfunnet på flere måter.
– Vi så tidlig at særlig guttene hadde kummerlige forhold og lang skoleveg. Det var et ledig rom ved skolen vi enkelt kunne gjøre om til sovesal. Vi gikk sammen med flere studenter, og spleiset på 25 madrasser. Det er en god følelse å kunne bidra på den måten, forteller Rønning.
En annen ting de bidro til var et prosjekt som handlet om å lage effektive og brenselsbesparende ovner for lokalbefolkningen, spesielt kvinner som tilbrakte lange dager med matlaging i små og røykfulle rom.
– Det var en kvinne vi besøkte, som jobbet hele dagen i et slik rom. Vi hadde pustebesvær etter kort tid der inne, mens hun sto der hele dagen. KOLS er et samfunnsproblem i Tanzania, mye på grunn av dårlige arbeidsforhold. Vi spleiset på en ovn for kvinnen, etter at vi hadde opplevd hvordan arbeidsforholdene var. Det var en liten ting, men det føltes viktig, sier Eide.
Eide og Rønning ser tilbake på perioden i Tanzania som en svært verdifull læringserfaring.
– Vi er glade for at Val var positiv til prosjektet og ga oss muligheten til å være med NMBU til Tanzania. Vi følte at vi bidro på en meningsfull måte. Det er minner som vi aldri kommer til å glemme, avslutter Rønning.
